Female Researchers on Track - FRONT

Skjevselektering til høyere stillinger i akademia skjer over tid, og på ulike steder i karriereløpet. Til tross for tilnærmet kjønnsbalanse på BA- og MA-nivå er under 20% av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultets professorer kvinner. Dette BALANSE-prosjektet bygger på et større tallmateriale samlet inn ved MN-fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO), landets største fakultet for forskning og utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. Våre foreløpige analyser avdekker at kvinner publiserer mindre (målt i antall publikasjonspoeng) enn menn på alle nivå fra og med stipendiat, at kvinner lykkes dårligere enn menn når det gjelder tildeling av EU-midler og at de i mindre grad er til stede som ledere på toppforskningsnivå. Tre hovedproblemer er: A) frafall av kvinner opp mot de høyeste stillingsnivåene, B) skjevselektering oppover i karriereveien, særlig mot toppen, og C) kjønnssegregering og kjønnete faghierarkier mellom og innenfor fagene. Prosjektet kombinerer utprøving av et sett med praktiske tiltak og systematisk kunnskapsinnhenting for å nå hovedmålet sitt: langsiktig og bærekraftig endring på fakultetet som helhet.

Prosjektet vil gjennomføre tre typer brede tiltak: Tiltakspakke 1: Ledelses- og organisasjonsutvikling, Tiltakspakke 2: Kulturendring basert på kunnskap, og Tiltakspakke 3: Framrykkstiltak. Hovedvekten i prosjektet er på tiltakspakke 1 og 2, tiltak som er tenkt å virke på lang sikt, men som også har umiddelbare virkninger. Tiltakspakke 3 er særlig innrettet på å bedre situasjonen mht. økt andel kvinner i professorater og andre toppstillinger på kort sikt. Samarbeidet mellom naturvitenskap og kjønnsforskning er innovativt, og vil gi en katalysatoreffekt i forhold til tidligere tiltak ved UiO. Prosjektet kan forventes å gi betydelig læringseffekt for arbeidet med å unngå talenttap og diskriminering i forskning og høyere utdanning, samt stort erfaringsdelingspotensiale innad på UiO og eksternt i UH-sektoren.

Varig virkning

1b:Utvikling av toppforskningsledere og 1c: Kompetansetiltak rettet mot ph.d.-veiledere. Disse to tiltakene har MN-fakultetet spesielt positive erfaringer med. MN-fakultetet vurderer å overføre tiltakene til linjen høsten 2019, men søker nå tilleggsmidler i en overgangsfase, for å sikre kontinuitet og for å høste mer erfaring.

Satsingen på ph.d.-veiledere har utgangspunkt i UiOs arbeidet med å utvikle en helhetlig plattform for ph.d.- utdanningen. MN har valgt å styrke dette tiltaket ytterligere med å gi alle ph.d.-veiledere tilbud om veiledningsseminar med likestilling som tema. Deltagelse på seminarene vil tas hensyn til i tildeling av fremtidige ph.d.-stillinger. Hovedformålet med veilederseminarene er å skape en arena for bevisstgjøring om kjønnsrelaterte barrierer og således fungere som et viktig springbrett for kulturelle endringer.

Kvinner er underrepresentert i akademiske topp-posisjoner og i toppforskningsledelse ved MN-fakultetet. Ved prosjektets oppstart ble fakultetets 3 SFF’er ledet av menn, mens det ene SFI’et ble ledet av en kvinne. 3 av 10 EU-flerpartnerprosjekter med MN-koordinator og 3 av 9 av fakultetets endringsmiljøer ble ledet av kvinner. I perioden 2008-2013 fikk 5 menn fra fakultetet tildelt ERC Starting Grants eller Consolidator Grants. Ingen kvinner nådde opp selv om 26% av søknadene og 46% av finalistene fra MN var kvinner. 1 kvinne og 7 menn fra MN ble tildelt ERC Advanced Grants; kun 3 av 38 søknader var fra kvinner. En hypotese er at dette kan ha sammenheng med at kvinner har svakere forskningsnettverk som igjen kan ha sammenheng med at få kvinner legger inn forskningsopphold i utlandet i tilknytning til forskningstermin: Kun 23 av 161 utenlandsopphold ble gjennomført av kvinner mellom 2003-2014.